Optimalisering av verdikjeden er en forutsetning for å møte morgendagens krav til drift. Ren Fordel ønsker nå å sette fokus på gevinster innen renhold. Det er alltid et spørsmål om økonomi!

Nuno silva 6154 unsplash

I eiendomsvirksomheten står vi daglig overfor valg som har praktiske og økonomiske konsekvenser for framtidig drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen.

Drift av bygninger skal ikke være en uforsvarlig belastning på ressurser og miljø, og kravet gjelder i alle faser av bygningens levetid. Brukernes livskvalitet eller levevilkår skal ikke reduseres. Tilrettelegging for renhold vil medføre mindre utslipp av forurensende kjemikalier og enklere arbeidssituasjon for renholderne i bygget.

Trivsel og godt arbeidsmiljø hos brukerne av bygningen har en positiv innvirkning på deres produktivitet. Utforming for rasjonelt renhold bør derfor vurderes sammen med tiltak som skaper et godt miljø.

Renhold er ressurskrevende, og kan utgjøre mer enn 25 % av FDV-kostnadene for en bygning, altså omtrent som energikostnadene.

Renholdskostnadene er ofte undervurdert og i mange tilfeller er vi ineffektive på områder som metoder og utstyr. Det vil være et spørsmål om å profesjonalisere og kostnads- effektivisere renholdsleveransen. Her kan det ligge store gevinster ved å legge til rette for kompetanseutvikling i renholdsdivisjonen. Ren Fordel ønsker å tilby kunnskap som kan være med på å effektivisere renholds prosessen, som igjen kan føre til betydelige kostnadsbesparelser.

Manuell arbeidskraft utgjør den største andelen av renholdskostnadene, og det er derfor lønnskostnadene som har størst innvirkning på kostnadsutviklingen. Tiden til renholdsarbeid, og dermed renholdskostnadene, kan reduseres med minst 20–30 % ved å sørge for rengjøringsvennlig prosjektering.

Renhold av gulv representerer 40–60 % av renholdskostnadene i offentlige miljøer. Majoriteten av disse kostnadene skyldes gatesmuss som trekkes inn via inngangspartier. Noe inntråkk av smuss må selvfølgelig påregnes, og riktig utforming av inngangspartiet kan gi en besparelse på 10–15 %.

Innemiljøet i en bygning skal oppleves som tilfredsstillende. Rengjøringsvennlige lokaler vil medføre at smuss og forurensninger lettere kan fjernes, slik at godt innemiljø og god hygiene kan opprettholdes.

Rengjørbarhet og rengjøring. Overflater og overflatematerialer skal ikke unødvendig skjule eller samle smuss. Overflater som er i kontakt med tilluft eller romluft, skal være tilgjengelige for renhold. Installasjoner for tilluft og fraluft skal i sin helhet lett kunne rengjøres.

Synliggjøring av smuss

På steder med høye krav til hygiene og innemiljø er smussavsløring viktig. Slike steder kan blant annet være sanitærrom, kjøkken, sykehus og lokaler for næringsmiddelindustri. I et sykehus må man for eksempel kunne se at overflater som blir tatt mye på, som dørblad, dørhåndtak og gelendere, er rene etter renhold.

I de fleste andre tilfeller ønsker man å velge smusskamuflerende løsninger.
I en administrasjonsbygning er det ønskelig at dørblad, dørhåndtak og gelendere ser rene ut så lenge som mulig.

Smussets synlighet avhenger av en rekke forhold, blant annet:

  • Type smuss og hvilken farge smusset har
  • Farge og grad av glans på overflaten
  • Belysningsstyrke og lysets retning mot overflaten

Sanitærrom

Sanitærrom utgjør bare mellom 3 og 4 % av det totale renholdsarealet i en administrasjonsbygning. Utgiftene til renhold av disse rommene kan likevel utgjøre mer enn 30 % av de totale renholdskostnadene. Det er derfor viktig at slike rom utformes slik at de kan gjøres rent så effektivt som mulig. Beregninger viser at ekstra omkostninger knyttet til veggmontert sanitærutstyr vil være tjent inn i løpet av tre til fire år som følge av reduserte renholdskostnader.

Jevnlig oppfølging og kontroll

Den viktigste oppfølgingen av renholdet er den som utføres av renholderen selv. I tillegg bør renholdet jevnlig følges opp av representanter for kunde og leverandør. Med visse intervaller må man vurdere om utviklingen på renholdsområdet eller endringer i bygningen tilsier endring av renholdsopplegget.

Møter og befaringer, hvor oppdragsgiver i dialog med renholdsavdelingen og renholdsansvarlig vurderer om renholdsopplegg, rengjøringskvalitet og servicegrad er i henhold til de kravene som er avtalt i renholdsavtalen, bør foretas jevnlig, helst månedlig. Man bør alltid utarbeide en kort rapport etter befaringer eller møter, for eksempel i form av en utfylt sjekkliste.

Egenkontroll

Renholderens egenkontroll gjøres fortløpende gjennom arbeidsdagen. Kontrollen gjøres både før arbeidet settes i gang i det enkelte rommet eller lokalet, og etter at arbeidet er utført. I forkant av renholdet er det viktig å vurdere hva som må gjøres, basert på den aktuelle bruken og tilsmussingen av rommet. Arbeidsplaner, kan være et hjelpemiddel for å vurdere hva man må gjøre.

Etter at renholdet er utført, er det viktig visuelt å kontrollere om:

– alle overflater er rengjort til avtalt kvalitet

– avfallsbeholder er tømt og satt på plass igjen

– stoler og annet er satt på plass igjen

– lyset er slått av, dersom lyset måtte skrus på før rengjøring

Når renholderne er gitt opplæring i, og har forståelse av, «behovstilpasset renhold» og/ eller «Kvalitetsstyrt renhold»(les INSTA-renhold), er dette med på å gi renholderne en langt større kontroll, kvalitet og kostnadseffektivisering av renholdet. Her vil det være store gevinster å hente – også økonomiske i forhold til verdikjeden.

Systematiske målinger av rengjøringskvalitet

Her vil en ha hovedvekt på fastsettelse og vurdering av rengjøringskvalitet i henhold til NS-INSTA 800.

NS-INSTA 800 er en felles nordisk standard for kravspesifisering og vurdering av rengjøringskvalitet, og den kan brukes i alle typer bygninger og lokaler. Standarden angir nivåer for visuell og instrumentelt målbar kvalitet og beskriver hvordan rengjøringskvaliteten skal kontrolleres og vurderes. Visuell kvalitet er klassifisert i seks forskjellige nivåer. Visuell kontroll foretas umiddelbart etter rengjøring ved å telle eller vurdere forekomst av fire typer smuss på fire grupper av overflater.

Entydige kvalitetskrav er en forutsetning for å kunne beskrive og kontrollere at man har fått den tjenesten som er bestilt. Det gjelder både ved renhold i egen regi og ved bruk av renholdsleverandører. Uten entydige krav er tjenesten vanskelig å prissette og følge opp.

Kvalitetskravene for forskjellige typer lokaler kan beskrives ved hjelp av en kvalitetsprofil som består av opp til åtte visuelle kvalitetskrav

Kvalitetsvurderinger basert på sanseinntrykk kalles gjerne subjektive metoder.

Subjektive metoder er vanskelig å reprodusere og kan gi forskjellig resultat avhengig av personen som foretar kontrollen. Bruk av subjektive metoder forutsetter derfor godt samarbeid og felles forståelse av den enkelte kvalitetsgraden hos kunde og leverandør dersom man skal unngå konflikter.

Innovasjon

Innovasjon er noe av det viktigste for å møte morgendagens krav. Her må en ha evnen og viljen til å tenke nytt. Være med på endringsprosesser som vil gi de beste synergier med gevinst på bunnlinjen.
Innovasjon knyttes til viljen til å se og utvikle nye ideer – drevet frem av motiverte og kreative personer innen virksomheten. Renholdsavdelingen bør derfor gis bistand til å bli konkurransedyktige gjennom innovative tiltak – noe som også vil bygge opp under kommunenes egen verden.
Renholdsbransjen / faget har de siste årene sett suksessfulle IT-løsninger som gjør at en kan prosjektere renhold digitalt ned til minste parameter på rom nivå, samt bidrar til at renholderne nå visuelt/digitalt kan kontrollere sin egen leveranse i forhold til spesifikke kvalitetskrav.

Dette løfter renhold til helt nye høyder – og gjør en konkurransedyktig!

Strukturert tilnærming til innovasjon kombinert med kunnskap, kompetanse, erfaring og lidenskap, gir markedsledende posisjoner.

Når medarbeiderne er drevne, har god opplæring, sterk motivasjon og har en ekspertise innen fagområdet, skapes det verdier og funksjonell utvikling. Når det gis rom for en kultur hvor en er villig til å satse på utvikling, skapes det team av renholdspersonell som er motivert omstilling og tilpasning
– noe som er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og oppgaver!

Det bør oppmuntres til kompetansebygging, med samarbeid og praksisutveksling innenfor NKF’ interesseområder. Når våre medarbeidere er drevne, har god opplæring, samarbeider i team og gode nettverk – vil dette bidra til en «ledende utvikling».

Yrkesfagløftet

Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp.

Fag- og yrkesopplæringen skal utdanne gode fagfolk. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning.

Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall. Det trengs flere lærlingeplasser og flere tilpassede utdanningsløp. Regjeringen vil på den bakgrunn gjennomføre et yrkesfagsløft.

Regjeringen vil:

  • Øke lærlingtilskuddet.
  • Innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.
  • Tillate alternative opplæringsløp, som for eksempel praksisnære opplæringsprogrammer i bedriftene.
  • Utvide praksisbrevordningen, med mål om at alle fylker skal tilby dette.
  • Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, for eksempel tekniske allmennfag (TAF), med mål om at alle fylker skal tilby dette.
  • Sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
  • Styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift.
  • Styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev.

Regjeringen har:

Regjeringen har tre hovedmål for yrkesfagløftet; tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Arbeidslivet får den fagkompetansen det er behov for, og ungdommen får realisert sine evner gjennom fag- og yrkesopplæringen.

Yrkesfagløftet er en av regjeringens viktigste prioriteringer. I 2016 fulgte regjeringen opp yrkesfagløftet med 73 mill. kroner, inkludert 50 mill. kroner i økt lærlingtilskudd og 20 mill kroner til et yrkesfaglærerløft. I budsjettforliket ble lærlingtilskuddet også styrket med 50 mill. mer. Til sammen øker lærlingtilskuddet med 100 mill. kroner i i budsjettet for 2016.

  • Regjeringen har økt lærlingtilskudd med til sammen 15 000 kroner per kontrakt. I tillegg er det fra 2014 innført et stimuleringstilskudd for nye lærebedrifter.
  • Varslet om at det vil stilles krav om lærlinger ved offentlige innkjøp. Skjerpingen innebærer at oppdragsgiver skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut, og at det skal være lærlinger tilknyttet det konkrete prosjektet. I tillegg skal kravet stilles både til norske og utenlandske bedrifter.
  • Stilt krav om at praksisbrev skal tilbys alle fylker.
  • Styrket tilskuddsordning til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov.
  • 8 millioner kroner til et nytt kompetansetiltak for yrkesfaglærere i budsjettet for 2015.
  • Utvidet retten til videregående opplæring gjennom rett til påbygging etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring.
  • Merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger.
  • Ny strategi for å få flere lærlinger i statlige virksomheter. Krav til statlige virksomheter om at de må være med i lærlingordningen.
  • Regjeringen har startet et arbeid med å gjennomgå hele tilbudsstrukturen for yrkesfagene, for å få mer relevante yrkesfaglige opplæringsløp. Denne gjennomgangen gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.

For å lese mer om Yrkesfagløftet, trykk her.