Digitalisering og renholdsbransjen – hvilken verdi har de digitale hjelpemidler for driftskostnader og prosjektering av renhold?

Det er vel ingen som er i tvil om at potensialet for digitalisering i renholdsbransjen er stor, og ser man på initiativene som er tatt av flere aktører i bransjen de siste årene, gir dette offentlige renholdsorganisasjoner mange muligheter for å starte digitaliseringsprosessen nå.

Digital agenda er en klar marsjordre!

– Regjeringen vil kreve at prosjektene blir bedre og at gevinstene blir klarere. Digital agenda er en klar marsjordre», sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til 1100 deltakere på Digitaliseringskonferansen 09.06.

Digitalisering for å fornye, forenkle og forbedre – Ny digital agenda

Sanner holdt åpningsinnlegget på konferansen, som har bred deltakelse fra hele offentlig sektor.

Utgangspunktet for presentasjonen var Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver bl.a. hvordan IKT kan benyttes for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og varsler økt innsats på dette området. Den omhandler videre hvordan IKT kan legge til rette for innovasjon og konkurransekraft i næringslivet og presenterer nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.

Som en klar forutsetning for å nå de ideelle mål i en endringsprosess som dette innebærer, må vi vite hvor vi vil, og hvordan vi skal komme dit.

Digitalisering innen renholdsbransjen
Det er vel ingen som er i tvil om at potensialet for digitalisering i renholdsbransjen er stor, og ser man på initiativene som er tatt av flere aktører i bransjen de siste årene, gir dette offentlige renholdsorganisasjoner mange muligheter for å starte digitaliseringsprosessen nå. Alt fra nettbrettløsninger for renholderen til roboter som delvis kan erstatte renholderen.

En kan med glede også konstatere at offentlige virksomheter faktisk ligger i forkant i bransjen når det gjelder initiativ til digitaliseringen. Ta f.eks. Oslo universitetssykehus som allerede i 2013 var de første til å ta i bruk iPad for renholderne, og som bl.a. fikk bransje-prisen og i tillegg førte til at renholdsavdelingen i konkurranse med resten av sykehusmiljøet på OUS ble nominert til utdanningsprisen på grunn av smart og digital opplæring av renholderne sine.

Det er interessant å se hvordan renholdsbransjen har vært gjenstand for oppmerksomhet fra utviklere av digitale løsninger allerede gjennom flere år. Vi finner flere løsninger, alt fra enkle Excel-baserte programmer til de større og mer velutviklede tegningsbaserte programmer/ FDV programmer.

Løsningen får stor betydning for hvilken oversikt en kan hente allerede fra prosjektfasen, og en vil skåre høyt når en ser på brukergrensesnitt og anvendeligheten for renholderne/ servicemedarbeiderne i deres operative hverdag.
Valg av løsning har stor betydning for hva du faktisk kan hente i gevinster – hvor de helt enkle Excel-baserte løsningene har et lavt brukergrensesnitt, en får lagt inn de nødvendige data som rom, areal, frekvenser o.a. grunndata. En får ut kalkyle og renholdsplan.

Det er interessant å se hvordan enkelte utviklere har vært konsekvent med tegningsbaserte plattformer, noe som igjen gir en unik løsning med renholdsplaner pr. tegning for renholderne. Med dette ser en hvordan programutviklerne har satt brukeren i sentrum – og det ligger store gevinster å hente gjennom et godt utviklet tegningsprogram.

Vi sparer tid og arbeid, og vi sparer miljøet.
Et vel utviklet FDV program (tegningsbasert) vil gi store gevinster, hvor en allerede i prosjekteringsfasen (av et bygg/bygningskompleks) vil skape en unik oversikt – faktisk på rom og detaljnivå.

Etter først å ha foretatt en tilstrekkelig befaring gjennom bygningsmassen før prosjektering, hvor en gjør seg de nødvendige merknader som bl.a. går på smussbelastninger, møbleringsgrad, type overflatemateriell og andre faktorer som påvirker innemiljø og arbeidsomfang, kombinert med frekvensstyring – vil en få en detaljert og vel gjennomført planlegging av prosjektet. Dette er faktorer som påvirker tidsfaktoren og kostnadene. Når en behovstilpasser gjennom slike detaljerte parametere ned på romnivå, kombinert med INSTA 800-renhold, vil en hente ut stor økonomisk gevinst.
Ved vel gjennomførte prosjekter kan en hente ut kostnadsbesparelser fra 20 til 30% i forhold til tidligere kostnader – og erfaringen er at prosjekteringen er gjennomførbar også i forhold til tidsfaktorer.

Noen utviklere har også sett nødvendigheten av å tilrettelegge for renholder/ servicemedarbeider gjennom digitale renholdsprogrammer på renholdstralle.
På Pad kommer renholdsprogrammet opp som tegningsbasert visning, hvor renholder kan
– registrere sine aktiviteter,
– kommunisere direkte til overordnet leder,
– skrive avvik som raskt kan utbedres.

Kommunikasjonen og resultatene av kvalitetsstyrt renhold synligjøres meget effektivt, til kundens tilfredshet.
Digitalisering av renhold er et must etter dagens krav om kvalitet, effektivitet og kommunikasjon. Dette vil også bidra til å heve status av bransjen
– og ikke minst gjør en seg konkurransedyktig som leverandør av kvalitetsstyrt renhold.

Det viktige med digitaliseringsprosessen er imidlertid ikke at man behøver å være først ute eller vinne priser, men at digitaliseringen skaper verdier som anerkjennes og bekreftes.
Det er få som er uenig i at den viktigste ressursen hos renholdsleverandører er renholderen selv, det utførende leddet. Klarer man med digitaliseringen å skape verdi gjennom renholderen, vil man sannsynligvis skape de største verdiene og ringvirkningene.

Ser man på utviklingen av digitalisering i kommunal sektor og da spesielt innenfor eiendom og drift, har mye av den digitale verktøybruken frem til nå vært fokusert på planlegging og dokumentasjon. Ofte med mye energi lagt i integrasjoner av systemer, kanskje med mål om ett system som skal løse alle oppgaver og kunne brukes av alle. Utfordringene med dette har gjerne vært at ambisjonene har vært større enn gjennomføringsevnen, og at kun noen av organisasjonen ender opp med å benytt digitaliseringsløsningen som var tenkt for alle. Renhold har kanskje vært den gruppen som tradisjonelt har stått lengst bak i køen i denne digitaliseringsstrategien, og blitt de som ikke har fått tilgang til den «felles» digitale løsningen.

Heldigvis er denne trenden i ferd med å snu og mange ser digitaliseringspotensialet i renholdsfaget og renholderen.
Det ser ut som om fler og fler også ser at det er mulig å komme i gang med digitaliseringsverktøy som skaper verdi på kort sikt, og ikke sitter på gjerdet og venter.

Viktig er det også at Fagforbundet engasjerer seg i digitaliseringen av renholderen.
Gjennom flere ledere i Fagbladet oppmuntrer lederen kommunene til å bl.a. satse på dyktiggjøring av renholderne gjennom ny teknologi.
Se artiklene
http://www..fagforbundet.no/sst/?article_id=130101
http://www.fagforbundet.no/sst/?article_id=136635

Betyr dette at det ikke er noen utfordringer knyttet til digitaliseringen. Jo, det er det.
De to største utfordringene ligger kanskje i vilje til investeringer og omstilling.

Skal man lykkes med digitalisering må investering til.
Man må investere i verktøy og opplæring. Grunnlaget for investeringene må gjøres gjennom synliggjøring av verdiskaping. Forbedringer som skaper konkurransekraft.
Nyere og smartere måter å samhandle på. Effektiv kommunikasjon er kanskje det momentet i digitaliseringen som har det største potensialet i Renholdsfaget. Spesielt med tanke på at Renholderne kanskje er den yrkesgruppen som er representert med flest nasjonaliteter og språk.
Konsekvensen av investeringene er derfor omstilling. Det betyr endring. Endring er positivt når det skaper verdi. Men er også en utfordring når omstillingsprosessen ikke er godt planlagt eller skaper trygghet for de som er involvert.

Det finnes heldigvis flere og flere gode historier knyttet til Digitaliseringsprosesser i bransjen som viser at investeringer og omstillingsprosess skaper stor verdi for både kunden, leverandørorganisasjonen, men ikke minst for renholderen selv.

De fleste innser nok at digitaliseringen er » over oss».
Spørsmålet blir derfor om man velger en aktiv prosess der man selv tar ansvar for å finne de beste løsninger for egen organisasjon og kan bidra til en positiv omstillingsprosess og ivareta og utvikle renholderne, eller om man skal vente til man blir innhentet av «digitaliseringsspøkelset» og styrt inn i prosessen der andre har gjort beslutningene for hva og hvordan det skal gjøres..

Det ser i hvert fall ut som statsråden IKKE har tenkt å gi oss noe hvilepute på dette området.

«Vi gir oss aldri!»
«
Vi gjør mye, men ønsker innspill for å bli enda bedre! Vi gir oss ikke før nye og bedre løsninger er på plass! Vi gir oss ikke før vi har realisert gevinstene!» – avsluttet en usedvanlig tydelig statsråd.

Følg nøye med i timen når det handler om statistikk og digital kompetanse!

Du må være god til å se mulighetene og gjøre HR-arbeidet på en effektiv måte.
Det er mange enslige HR-ansvarlige rundt om i landet, og stabene blir slankere og slankere.
Sett deg inn i det mangfold av digitale hjelpemidler og prosesser som bidrar til å forenkle og effektivisere arbeidet.

– Sett deg godt inn i selskapet og produktene. Spør og grav!
Det må du kunne for å kunne tilpasse HR-strategien slik at du ser resultater.

Mrk.:
Det er vel verd å ta med henvising til KS’ «Digitaliseringsstrategi 2013-2016 for kommuner og fylkeskommuner»: http://www.ks.no/contentassets/e7f699792add4068aaedcb25a97ff56a/ks-digitaliseringsstrategi.pdf

NKF’ satsning på renholdskurs og nettverk vil tilføre selv den minste enhet den nødvendige kompetanse for å møte morgendagens utfordringer!
Bli derfor med i prosessene som nå er i gang gjennom NKF’ satsing for renholdsfaget
– renholdskompetanse vil ha stor betydning for totalverdien!